Energibarometeret: Klart flertall vil ha kjernekraft på dagsorden

Article

Mens det regjeringsoppnevnte Kjernekraftutvalget anbefaler Norge å vente, viser ferske tall fra Kantars Energibarometer at nesten seks av ti nordmenn er positive til kjernekraft – og at et flertall mener teknologien bør prioriteres politisk allerede i dag. – Det er et tydelig gap mellom ekspertvurderingen og folkemeningen, sier Eva Fosby Livgard, ansvarlig for undersøkelsen i Kantar.

I april la Kjernekraftutvalget, ledet av Kristin Halvorsen, fram sin enstemmige utredning (NOU 2026:4). Konklusjonen var at Norge ikke bør starte en full kjernekraftsatsing nå – det er for dyrt, for usikkert og tar for lang tid, tidligst midten av 2040-årene. Kantars Energibarometer, gjennomført blant 1 072 respondenter i mai og som legges fram denne uken, viser at befolkningen i flere sentrale spørsmål ser det annerledes enn utvalget.

Klar støtte, økende over tid

Nesten seks av ti forbrukere (59%) er ganske eller svært positive til kjernekraft som energikilde. Bare 15% er negative, mens 21% verken er positive eller negative. Oppslutningen har økt markant de siste årene: I målingene lå andelen positive lenge rundt 10%, men har steget tydelig fra 2022. I fjor var nordmenn mer positive til kjernekraft enn til vindkraft, både til havs og på land.

– Kjernekraft har gått fra å ha en beskjeden plass i energidebatten, til å bli vurdert som et aktuelt svar på framtidig kraftbehov, sier Fosby Livgard.

Folket vil ikke vente

Det mest slående funnet er utålmodigheten. Et flertall på 54% er uenige i at tidshorisonten er for lang til at kjernekraft bør prioriteres politisk i dag. Der utvalget anbefaler en «vente-og-se»-linje, mener altså en betydelig del av befolkningen at man bør komme i gang.

Mindre skeptiske til subsidier og avfall

Forbrukerne er gjennomgående mindre skeptiske enn utvalget også på økonomi og avfall. 52% er uenige i at Norge bør la være å satse dersom det krever store statlige subsidier, og 56% mener ikke at lagring av brukt brensel og radioaktivt avfall er til hinder for en satsing i Norge. Motstanden er begrenset, men tydelig avgrenset. Blant de 15% som er negative, oppgir hele 88% avfallshåndtering som den avgjørende innvendingen.

Resultatene er interessante sett i sammenheng med den aktuelle politiske behandlingen av kjernekraft, der Høyre har fremmet en kjernekraftpakke i Stortinget, samtidig som Kjernekraftutvalgets utredning er sendt på høring.

Åpenhet for små modulære reaktorer

Nær sju av ti (69%) er helt eller delvis enige i at Norge bør vurdere små modulære reaktorer (SMR) fordi de kan bygges trinnvis og tilpasses behov, og 75% mener kjernekraft kan gi mindre samlet naturinngrep enn enkelte alternativer. Dette er også i tråd med argumentasjonen fra aktører som peker på små modulære reaktorer som et mulig svar på framtidig kraftbehov.

Få ser kjernekraft som en trussel mot andre tiltak

54% er uenige i at en kjernekraftutredning nå vil ta oppmerksomhet og investeringer bort fra raskere tiltak som nett, energieffektivisering og fornybar kraft – en bekymring utvalget løfter tydeligere enn folk flest gjør.

– Støtten er reell, men ikke ubetinget. Den hviler på forventninger om forsyningssikkerhet, rettferdig fordeling av kostnader og åpenhet. For kraftbransjen, og i en høring som løper fram til oktober, gir dette viktige signaler om hva befolkningen legger vekt på i den videre energidebatten, sier Fosby Livgard.

Om undersøkelsen

Kantar Energibarometer er en nasjonal undersøkelse gjennomført hvert tertial blant et landsrepresentativt utvalg av befolkningen over 18 år. Tallene bygger på 1 072 respondenter, med feltperiode 4.–13. mai 2026. Feilmarginen er +/- 3 %poeng for spørsmål der hele utvalget inngår.

Vil du vite mer?

Ta kontakt med Eva Fosby Livgard, ansvarlig for Energibarometeret, Kantar
eva.fosby.livgard@kantar.com

E-post til Eva Fosby Livgard