Norgespris ble innført 1. oktober 2025 som en frivillig fastprisordning på 50 øre/kWh inkludert moms. Snart ni måneder senere har et klart flertall valgt ordningen. Nye tall fra Kantar Energibarometer viser at 68 prosent nå har valgt Norgespris, opp fra 53 prosent i fjor høst og drøyt 63 prosent ved årsskiftet.
– Dette forteller at Norgespris ikke er et impulsvalg, men en ordning folk velger etter å ha sett den an. I bunn og grunn kjøper folk trygghet og forutsigbarhet, ikke nødvendigvis billigst mulig strøm, sier Eva Fosby Livgard, ansvarlig for Kantar Energibarometer.
Ifølge Livgard henger utviklingen tett sammen med at prisområde NO3 ikke lenger oppleves som et stabilt lavprisområde.
– Prisene har vært mer uforutsigbare og tidvis høye. Når troen på varig lave priser svekkes, blir Norgespris en forsikring mot pristopper, sier hun.
I de sørlige prisområdene ligger oppslutningen fortsatt høyt. På Sørlandet har rundt 87 prosent valgt Norgespris, mens andelen er 81 prosent på Østlandet og 73 prosent på Vestlandet. I Nord-Norge er bildet motsatt: Der har knapt 2 prosent valgt ordningen, noe som må ses i sammenheng med at strømprisene har vært lave.
Hele 69 prosent sier at ordningen ikke har endret strømforbruket deres. Samtidig oppgir 16 prosent at de er blitt litt eller mye mindre bevisste på eget forbruk. Tall fra nettselskapene viser også at husholdninger med Norgespris i snitt har økt forbruket med om lag 5 prosent.
– Det reiser spørsmål om hvilke insentiver ordningen skaper. Samtidig kan ikke økt forbruk tilskrives ordningen alene. Vær og temperatur i samme periode påvirker også forbruket, sier Livgard.
Hun peker også på at utviklingen over tid ikke entydig viser at folk «slipper opp». Andelen som sier de er blitt mindre bevisste på strømforbruket, har falt fra 19 prosent i fjor høst til 16 prosent nå. Samtidig har andelen som sier de er blitt mer bevisste, økt til 13 prosent.
Interessen er størst på Vestlandet, der 27 prosent av dem som ikke har valgt ordningen, vurderer å gjøre det.
– Dette tyder på at mange sitter på gjerdet og følger prisutviklingen før de binder seg til en fast pris, sier Livgard.
Norgespris-kunder gir kraftbransjen en gjennomsnittlig omdømmeskår på 45 poeng, mot 44 poeng blant øvrige kunder. For nettselskapene er forskjellen 38 mot 36 poeng, til tross for at kundene får fradrag i nettleien på strømregningen.
– Så langt har Norgespris hatt begrenset betydning for omdømmet, både for bransjen generelt og for nettselskapene spesielt, sier Livgard.
– Så lenge folk frykter nye pristopper, vil oppslutningen holde seg høy eller øke. Men dersom prisene faller og holder seg lave, slik de har vært i nord, kan regnestykket snu for mange, sier hun.
Hun mener Norgespris allerede er i ferd med å bli en del av mange husholdningers økonomiske trygghet.
– Det gjør ordningen krevende politisk å ta bort. Samtidig vil debatten om forbruk, sparing og kostnad følge Norgespris tett. Det er nettopp i denne balansen de neste målingene blir interessante, sier Livgard.
eva.fosby.livgard@kantar.com
– Dette forteller at Norgespris ikke er et impulsvalg, men en ordning folk velger etter å ha sett den an. I bunn og grunn kjøper folk trygghet og forutsigbarhet, ikke nødvendigvis billigst mulig strøm, sier Eva Fosby Livgard, ansvarlig for Kantar Energibarometer.
Sterk vekst i Midt-Norge
Oppslutningen om Norgespris varierer betydelig mellom landsdelene. Den største endringen finner sted i Midt-Norge, der andelen som har valgt ordningen har mer enn tredoblet seg – fra rundt 10 prosent ved forrige måling til 32 prosent nå.Ifølge Livgard henger utviklingen tett sammen med at prisområde NO3 ikke lenger oppleves som et stabilt lavprisområde.
– Prisene har vært mer uforutsigbare og tidvis høye. Når troen på varig lave priser svekkes, blir Norgespris en forsikring mot pristopper, sier hun.
I de sørlige prisområdene ligger oppslutningen fortsatt høyt. På Sørlandet har rundt 87 prosent valgt Norgespris, mens andelen er 81 prosent på Østlandet og 73 prosent på Vestlandet. I Nord-Norge er bildet motsatt: Der har knapt 2 prosent valgt ordningen, noe som må ses i sammenheng med at strømprisene har vært lave.
De fleste sier forbruket er uendret
Et sentralt spørsmål i debatten om Norgespris er om fast og lav strømpris svekker motivasjonen for strømsparing. Tallene fra Kantar Energibarometer viser et sammensatt bilde.Hele 69 prosent sier at ordningen ikke har endret strømforbruket deres. Samtidig oppgir 16 prosent at de er blitt litt eller mye mindre bevisste på eget forbruk. Tall fra nettselskapene viser også at husholdninger med Norgespris i snitt har økt forbruket med om lag 5 prosent.
– Det reiser spørsmål om hvilke insentiver ordningen skaper. Samtidig kan ikke økt forbruk tilskrives ordningen alene. Vær og temperatur i samme periode påvirker også forbruket, sier Livgard.
Hun peker også på at utviklingen over tid ikke entydig viser at folk «slipper opp». Andelen som sier de er blitt mindre bevisste på strømforbruket, har falt fra 19 prosent i fjor høst til 16 prosent nå. Samtidig har andelen som sier de er blitt mer bevisste, økt til 13 prosent.
Flere vurderer å gå over
Interessen for Norgespris øker også blant dem som foreløpig står utenfor ordningen. Blant disse sier 14 prosent at de ganske sikkert eller helt sikkert vil gå over på Norgespris i løpet av året. Det er en dobling fra i fjor høst, da andelen var 7 prosent.Interessen er størst på Vestlandet, der 27 prosent av dem som ikke har valgt ordningen, vurderer å gjøre det.
– Dette tyder på at mange sitter på gjerdet og følger prisutviklingen før de binder seg til en fast pris, sier Livgard.
Begrenset effekt på kraftbransjens omdømme
Selv om Norgespris har fått stor betydning for mange husholdninger, ser ordningen foreløpig ut til å ha begrenset effekt på synet på kraftbransjen.Norgespris-kunder gir kraftbransjen en gjennomsnittlig omdømmeskår på 45 poeng, mot 44 poeng blant øvrige kunder. For nettselskapene er forskjellen 38 mot 36 poeng, til tross for at kundene får fradrag i nettleien på strømregningen.
– Så langt har Norgespris hatt begrenset betydning for omdømmet, både for bransjen generelt og for nettselskapene spesielt, sier Livgard.
Prisforventningene blir avgjørende
Strømstøtten er blitt dyrere enn ventet, og Norgespris er blitt et sentralt tema i den energipolitiske debatten. Ifølge Livgard blir utviklingen framover i stor grad avhengig av folks forventninger til strømprisene.– Så lenge folk frykter nye pristopper, vil oppslutningen holde seg høy eller øke. Men dersom prisene faller og holder seg lave, slik de har vært i nord, kan regnestykket snu for mange, sier hun.
Hun mener Norgespris allerede er i ferd med å bli en del av mange husholdningers økonomiske trygghet.
– Det gjør ordningen krevende politisk å ta bort. Samtidig vil debatten om forbruk, sparing og kostnad følge Norgespris tett. Det er nettopp i denne balansen de neste målingene blir interessante, sier Livgard.
Om undersøkelsen
Kantar Energibarometer er en nasjonal undersøkelse gjennomført hvert tertial blant et landsrepresentativt utvalg av befolkningen over 18 år. Tallene bygger på 1 072 respondenter, med feltperiode 4.–13. mai 2026. Feilmarginen er +/- 3 %-poeng for spørsmål der hele utvalget inngår.Kontakt:
Eva Fosby Livgard, ansvarlig for Energibarometeret, Kantareva.fosby.livgard@kantar.com