Intervju med Eva Fosby Livgard, ansvarlig for Kantar Energibarometer
68 % har nå valgt Norgespris. Er du overrasket?
– Nei. Vi ser en jevn oppgang – fra 53 % i fjor høst, til drøyt 63 % ved årsskiftet og nå 68 %. Det er fem prosentpoeng opp bare siden starten av året. Det forteller at dette ikke er et impulsvalg, men noe folk velger når de har fått sett ordningen an. I bunn og grunn kjøper folk trygghet og forutsigbarhet, ikke nødvendigvis billigst mulig strøm.
Oppslutningen varierer kraftig mellom landsdelene. Hva ligger bak?
– De store utslagene finner vi i Midt-Norge. Der har andelen mer enn tredoblet seg, fra rundt 10 % ved forrige måling til 32 % nå. Det henger tett sammen med at NO3 ikke lenger oppleves som et stabilt lavprisområde – prisene har vært mer uforutsigbare og tidvis høye. Når troen på varig lave priser svekkes, blir Norgespris en forsikring mot pristopper. I de andre sørlige områdene ligger oppslutningen høyt: på Sørlandet rundt 87 %, på Østlandet 81 % og på Vestlandet 73 %. I Nord-Norge er bildet motsatt – der har knapt 2 % valgt ordningen, rett og slett fordi strømprisen har vært så lav at gevinsten ved å binde seg framstår som minimal.
Et hett tema i mediene er om Norgespris svekker strømsparingen. Forskere har ment at fast og lav pris gir økt forbruk – stikk i strid med det energiministeren har lovet. Hva ser dere?
– Vi ser et nyansert bilde. Hele 69 % sier at ordningen ikke har endret forbruket deres i det hele tatt. Samtidig oppgir 16 % at de er blitt litt eller mye mindre bevisste på eget forbruk. Og tall fra nettselskapene viser at husholdninger med Norgespris i snitt har økt forbruket med om lag 5 %. Så det er et spørsmål om hvilke insentiver ordningen skaper. Men det er viktig å være oppmerksom på at dette kan ikke tilskrives ordningen alene. Vær og temperatur i samme periode påvirker også forbruket. At debatten går høyt, er likevel ikke overraskende – dette treffer selve kjernen i hva strømstøtte skal være.
Ser dere noen utvikling over tid på akkurat dette?
– Ja, og den er verdt å merke seg. Andelen som sier de er blitt mindre bevisste, har faktisk falt litt – fra 19 % i fjor høst til 16 % nå. Samtidig har andelen som sier de er blitt mer bevisste, økt til 13 %. Så bildet er ikke entydig at folk «slipper opp». For de fleste går hverdagen som før.
Interessen vokser også blant dem som ennå ikke har valgt ordningen?
– Det synes jeg er noe av det mest interessante. 14% av dem som står utenfor sier de ganske sikkert eller helt sikkert vil gå over på Norgespris i løpet av året. Det er en dobling fra i fjor høst, da tallet var 7 %. Aller størst er denne «etternøler-gruppen» på Vestlandet, der 27 % vurderer å hoppe på. Det tyder på at mange sitter på gjerdet og venter på prisutviklingen før de binder seg til en fast pris.
Påvirker ordningen synet på selve kraftbransjen?
- Foreløpig påfallende lite. Norgespris-kunder gir bransjen omdømmeskår på 45 poeng i snitt, mot 44 blant øvrige. For nettselskapene er forskjellen 38 mot 36 – selv om kundene faktisk får et fradrag i nettleien på regningen. Med andre ord har ordningen så langt hatt begrenset betydning for omdømmet, både for bransjen generelt og for nettselskapene spesielt.
Strømstøtten er blitt dyrere enn ventet, og kritikken kommer fra flere kanter. Hva blir det viktige framover?
– Det avgjørende blir hva som skjer med prisforventningene. Så lenge folk frykter nye pristopper, vil oppslutningen holde seg høy eller øke – slik vi nå ser i Midt-Norge. Men faller prisene og holder seg lave, slik de har gjort i nord, kan regnestykket snu for mange. Norgespris er i ferd med å bli en del av folks økonomiske trygghet, og da blir det krevende politisk å ta den bort. Samtidig vil debatten om forbruk, sparing og kostnad følge ordningen tett. Det er nettopp i det spennet de neste målingene blir interessante.