La oss starte med hovedbildet. Hvor positive er nordmenn til kjernekraft nå?
– Holdningen er gjennomgående positiv. Nesten seks av ti, 59 prosent, sier de er ganske eller svært positive til kjernekraft som energikilde. Bare 15 prosent er negative, mens om lag 21 prosent verken er positive eller negative. Med andre ord er støtten betydelig sterkere enn motstanden, samtidig som en del fortsatt inntar en avventende posisjon.
Dette er midt i en periode der temaet har vært høyt på dagsorden. Er det noe nytt?
– Det interessante er utviklingen over tid. I våre målinger lå andelen positive lenge rundt 10 prosent, men har steget tydelig fra 2022. I fjor var folk mer positive til kjernekraft enn til vindkraft, både til havs og på land.
Hva tror du driver den endringen?
– Mye handler om konteksten. Strømpriskrisen etter 2022, økt kraftbehov fra elektrifisering og industri, og en energidebatt som i større grad dreier seg om forsyningssikkerhet, arealbruk og tempo i omstillingen. Samtidig møter vindkraft på land mye motstand. Da framstår kjernekraft for mange som et arealeffektivt og stabilt alternativ.
Kjernekraftutvalget konkluderte med å vente. Deler forbrukerne den tålmodigheten?
– Nei, og det er kanskje det mest slående funnet. På flere sentrale punkter er forbrukerne mindre skeptiske enn utvalget. Et flertall – 54 prosent – er uenige i at tidshorisonten er for lang til at kjernekraft bør prioriteres politisk i dag. Utvalget mener altså at det er for tidlig; en stor del av befolkningen mener tvert imot at man bør komme i gang.
Utvalgets tyngste argument var økonomi – at kostnadene og risikoen ved kjernekraft er så høye at en satsing trolig vil kreve betydelige statlige subsidier, med mindre kraftprisene blir langt høyere enn det som framstår realistisk i Norge. Hvordan ser folk på subsidiespørsmålet?
– Også her er bildet delt, men flertallet ser det annerledes enn utvalget. 52 prosent er uenige i at Norge bør la være å satse dersom det krever store statlige subsidier. Bare 39 prosent mener subsidiebehovet i seg selv er grunn nok til å droppe kjernekraft.
Resultatene er interessante sett i sammenheng med den aktuelle politiske behandlingen av kjernekraft, der Høyre har fremmet en kjernekraftpakke i Stortinget, samtidig som Kjernekraftutvalgets utredning er sendt på høring.
Avfall har historisk vært den store innvendingen mot kjernekraft. Står den seg?
– I mindre grad enn man kanskje skulle tro. 56 prosent mener ikke at lagring av brukt brensel og radioaktivt avfall er til hinder for en satsing i Norge. Men her er det viktig å være presis: blant de 15 prosentene som faktisk er negative, er avfall den klart viktigste bekymringen – hele 88 prosent av dem mener avfallsproblemet gjør kjernekraft uakseptabelt. Motstanden er altså begrenset, men sterkt konsentrert om risiko, kostnader og avfall.
Mye av den konkrete debatten handler nå om små modulære reaktorer. Hva mener folk om SMR?
– Det er bred åpenhet. Nær sju av ti, 69 prosent, er helt eller delvis enige i at Norge bør vurdere små modulære reaktorer fordi de kan bygges trinnvis og tilpasses behov. Og 75 prosent mener kjernekraft kan gi mindre samlet naturinngrep enn enkelte alternativer. Det treffer rett inn i argumentasjonen til de utbyggerne, som framhever nettopp arealeffektivitet og stabilitet.
– Utvalget advarte mot at en kjernekraftsatsing kan stjele oppmerksomhet og investeringer fra raskere tiltak som nett, energieffektivisering og fornybar kraft. Kjenner forbrukerne seg igjen i den bekymringen?
– Bare delvis. 54 prosent er uenige i at en kjernekraftutredning nå vil ta ressurser bort fra andre tiltak; rundt en tredjedel deler den bekymringen. Forbrukerne ser i mindre grad dette som et enten–eller enn det utvalget gjør.
Hva er den viktigste lærdommen for politikere og kraftbransjen?
– At det er et gap mellom ekspertvurderingen og folkemeningen. Utvalget anbefaler en «vente-og-se»-linje, mens en tydelig del av befolkningen er mer utålmodig og mulighetsorientert. Det betyr ikke at folk avviser de økonomiske innvendingene – men de tillegger dem ikke samme vekt. For kraftbransjen, og i en høring som løper fram til oktober, gir dette viktige signaler om hva befolkningen legger vekt på i den videre energidebatten.
Kort oppsummert?
– Nordmenn har gått fra skepsis til forsiktig entusiasme. Folket er rett og slett litt mer utålmodig enn ekspertene.