– Dette er ikke et nei til klimaomstilling. Men folk er opptatt av hva tiltakene koster, om de er praktisk mulige å gjennomføre, og hvordan byrdene fordeles. Naturhensyn og lokal forankring er også viktig, sier Eva Fosby Livgard, ansvarlig for Klimabarometeret i Kantar.

Bare 23% ser klimaendringer som en av Norges tre største utfordringer. Det er den laveste plasseringen siden målingen startet i 2009. Nedgangen er særlig tydelig blant unge under 30 år: Andelen som rangerer klima blant de viktigste samfunnsutfordringene, har falt fra 56% i 2019 til 20% i dag.

– Det tydeligste hovedfunnet er at klimaengasjementet har blitt mer pragmatisk. Den største gruppen mener energiomstillingen er nødvendig, men at den må skje i et tempo folk, natur og økonomi tåler, sier Livgard.

Samtidig er tilliten til gjennomføringsevnen lav. Bare 8% tror Norge vil nå målet om 70–75% utslippskutt innen 2035, og kun 28% mener norske politikere holder det de lover i klimaspørsmål.

– Det er stor avstand mellom de politiske ambisjonene og befolkningens tro på at målene faktisk kan nås med dagens virkemidler, kommenterer hun.

Synet på energikildene viser også tydelige skiller. Solkraft og vannkraft har bred støtte, mens vindkraft fortsatt er konfliktfylt, særlig når utbyggingen kommer nær folks eget lokalmiljø. Samtidig har kjernekraft fått et tydelig gjennombrudd: 54% har nå et positivt inntrykk av kjernekraft, og 47% er positive til kjernekraftverk i egen kommune. Olje og gass står også sterkt. 65% mener Norge bør fortsette å lete etter olje og gass i samme grad som i dag.

– Energidebatten handler ikke bare om klima. Forsyningssikkerhet, arbeidsplasser, strømpriser og naturinngrep spiller også inn, sammen med tilliten til de ulike teknologiene, sier Livgard.

Klimaendringer oppleves samtidig mer merkbart og lokalt enn før. 36% sier at de har sett eller opplevd konsekvenser av klimaendringer i egen kommune, den høyeste andelen siden 2013. Befolkningen etterspør særlig bedre håndtering av overvann og flomsikring, klimatilpasning av bygg og infrastruktur, bedre beredskap ved ekstremvær og sikring mot ras og erosjon.

– Her handler det om å gjøre lokalsamfunn tryggere og bedre rustet til å møte konsekvensene. Klimatilpasning kan se ut til å ha bredere støtte enn mange tiltak for å kutte utslipp, kommenterer hun.

Også i hverdags- og forbruksspørsmål står økonomien sentralt. Interessen for reparasjon, gjenbruk og energitiltak er der når løsningene er enkle, tilgjengelige og lønnsomme. 59% motiveres av å spare penger, mens 56% peker på gode tilskuddsordninger eller skattefradrag som viktig for å gjennomføre energitiltak i egen bolig.

– Økonomi er den viktigste nøkkelen til grønnere valg. Det må være enkelt å velge løsninger som både er gode for klimaet og lønner seg for den enkelte, sier Livgard.

Reklamepress, billigimport og produktkvalitet har også blitt relevante klima- og forbrukstemaer. 89% mener man får for mye reklame i sosiale medier, og 75% støtter kontrollavgift på varer fra aktører som Temu og Shein.

Samlet viser undersøkelsen at befolkningen ikke er mot klimaomstilling, men at støtten avhenger av at løsningene oppleves som kostnadseffektive, lokalt forankret og praktisk mulige å gjennomføre.

– For beslutningstakere er budskapet at klima- og energipolitikk i mindre grad må kommuniseres som abstrakte mål, og mer som forbedringer i folks hverdag. Lavere energikostnader, bedre beredskap, tryggere lokalsamfunn, mindre sløsing og bedre transporttilbud er det folk er opptatt av, avslutter Livgard.

Om Klimabarometeret

Klimabarometeret er en uavhengig, årlig undersøkelse av befolkningens holdninger til klima og klimapolitikk, gjennomført siden 2009. Årets samarbeidspartnere er Akershus fylkeskommune, Enova, Forbrukerrådet, Huseierne og Lofotrådet.

Vil du vite mer, ta kontakt med Eva Fosby Livgard, eva.fosby.livgard@kantar.com

Kantar 12. november 2026


Se full presentasjon i PDF